Vi bor i et område «der ingen vil bo». Det vil koste dyrt å legge ned skolen vår.
Utdanningsetaten i Oslo kommune har foreslått å legge ned Nordpolen skole. Nedleggelse vil ha enorm negativ effekt for et allerede sårbart område, skriver Anne Kristin Furuseth. Foto: Anders Bisgaard.
Å kutte i skolene er dårlig samfunnsøkonomi.
Debattinnlegg i Aftenposten 17. mars 2025. Av Anne Kristin Furuseth, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Oslo, men skriver her som forelder.
Det er dyrt å være fattig, og man kan spare seg til fant. Det gjør Oslo kommune når skoler foreslås nedlagt. Kuttene rammer byens barn og unge nå. På sikt vil det koste samfunnet mye.
Eldrebølgen er utfordrende for oss, en urolig verden skremmer, og vi bekymrer oss for kriminalitet og utenforskap. Å kutte i skolene er dårlig samfunnsøkonomi. Alle barn fortjener en god oppvekst slik at de kan bidra når de blir voksne. En god skole er fundamentet i demokratiet vårt. Den demmer opp mot autoritære krefter.
Nordpolen skole foreslås nedlagt fordi man anser at det bare vil ha en middels negativ effekt for nærmiljøet. Det er feil. Skolen ligger i et levekårsutsatt område. I skolekretsen ligger området hvor «Petter Uteligger» laget serien «Petter – der ingen vil bo». I samme område har vi hatt en rekke skyteepisoder. Vi bor trangt. Barnefattigdommen ligger på mellom 15 og 20 prosent.
Nedleggelse vil ha enorm negativ effekt for et allerede sårbart område. Skolen er et uvurderlig samlingssted for barna og alle andre som bor her, i skoletiden, men også etter skoletid. Det er på skolen forebyggingen mot utenforskap og kriminalitet skjer.
Om barna som nå sogner til Nordpolen, blir lagt i randsonen til de andre skolene, vil det ha store negative konsekvenser for nærmiljøet, men også for Oslo. At det er overkapasitet, må være kommet frem til ved en skrivebordsøvelse. Barna trenger god plass slik at lærerne kan legge til rette for god, tilrettelagt undervisning. Da trenger vi plass, både rom og utearealer.
Man får det man betaler for. Investerer vi ikke i barna, øker de sosiale utgiftene, både på kort og lang sikt. Det har vi ikke råd til. Det vil koste i økt utenforskap, at unge står utenfor skole og jobb, samt økte problemer med kriminalitet. Det er billigere, men sikkert politisk kjedeligere, å forebygge enn å bruke enorme summer i etterkant. Med disse forslagene vil vi spare oss til fant.
