Innholdsfortegnelse:

1. Nordpolen skole må bestå! Oppsummering av vårt felles standpunkt. 3

2. Metodiske svakheter i skolebehovsplanen svekker høringsprosessen. 4

2.1 Manglende metode svekker forarbeid og høringsrunde. 4

2.2 Elevenes rett til å bli hørt er ikke tilstrekkelig ivaretatt 4

3. Nordpolens gode fysiske og psykiske læringsmiljø, fagmiljø og skolevei tilsier at skolen må beholdes. 5

3.1 Det fysiske læringsmiljøet forringes både for våre barn og for barna ved mottakerskolene. 6

3.2 Nordpolens fagmiljø brytes opp – år med investeringer går tapt 8

3.3 Barna våre blir tvunget ut på en lengre og farligere skolevei 11

3.4 Negative konsekvenser for elevers psykososiale læringsmiljø må vektlegges. 12

4. Nordpolen integrerer, utjevner sosiale forskjeller og gir nærmiljøet motstandskraft. Skolen bør beholdes. 13

4.1 Skolekretsen utjevner sosiale forskjeller i et område med stor variasjon i levekår 14

4.2 Skolen fungerer svært godt som en samlingsplass for nærmiljøet. 15

4.3 Skolegården er ikke lenger skolegård om man ikke går på skole der 15

4.4 Skoletilknyttede aktiviteter integrerer og skaper fellesskap. 15

5. Forslaget gir et feilaktig bilde av besparelser, underslår risiko for store kostnader og mangler utredning av bedre alternativer 16

5.1 Besparelsen er overdrevet og basert på selektive tall 17

5.2 Oppfyllingsgraden utdanningsetaten bruker tilslører virkeligheten. 17

5.3 Befolkningsframskrivinger har særlig stor feilmargin lokalt 18

5.4 Lav fleksibilitet ved eksisterende skoler er risikabelt, da nye skoletomter er et svært dyrt alternativ. 20

5.5 Alternative løsninger med lavere risiko må utredes. 20

5.6 Å svekke nærmiljøets forebyggende funksjon gir store kostnader 22

6. Konklusjon: Høy risiko med våre barn som innsats. 23

Vedlegg. 24

A Trafikksikkerhet 24

A1 Barnas skoleveiprosjekt 25

B Bydelens kulturliv vil svekkes om skolen legges ned. 27

C Metodiske svakheter i forslaget til skolebehovsplan. 28

C.1 Håndtering av målkonflikter 28

C.2 Vurdering og synliggjøring av usikkerhet 29

C.3 Vurdering av kvalitative kriterier 30

C.4 Vurdering av prissatte virkninger 31

C.5 Oppsummering av metodevurdering. 32

D Elevrådets innspill - LENGE LEVE NORDPOLEN!!! (SKOLE) 32

E Skolebehovsplanens vurdering på konsekvensskala. 33E Skolebehovsplanens vurdering på konsekvensskala. 33

1. Nordpolen skole må bestå! Oppsummering av vårt felles standpunkt.

Utdanningsetaten i Oslo sendte den 13. mars ut sitt forslag til ny skolebehovsplan for Oslo. Foreldrenes arbeidsutvalg ved Nordpolen skole, Nordpolens driftsstyre og Nordpolens elevråd gir her vårt høringssvar til etaten.

Vårt klare standpunkt er at Nordpolen skole må bestå. Dette er en solid skole som det er investert mye i, både fysisk og faglig. Den leverer kvalitet i sitt viktigste oppdrag – å gi god læring til våre barn, og er en trygg arena for læring og oppvekst. Skolens bidragstall ligger godt over gjennomsnitt for Oslo, både for både gutter og jenter. Nordpolen har bydelens største skolegård og driftes særs effektivt. Og skolekretsen har kloke grenser, som beskytter barna mot trafikken.

Grunnleggende viktig er også skolens funksjon som en integreringsarena og et nav i nærmiljøet. Skolen bidrar til å bygge fellesskap og motvirker utenforskap, mobbing og sosiale skiller i et område med store levekårsforskjeller. Dette er forebyggende og sparer samfunnet for betydelige kostnader. Sandaker har blitt et attraktivt område for ressurssterke barnefamilier siden skolen åpnet i 2012, noe som nå står i fare for å reverseres.

Det er uakseptabelt at kommunen setter både barnas læringsarena og nærmiljøet i spill for et høyrisikabelt innsparingsforslag basert på mangelfulle analyser. Utdanningsetatens antakelse om å spare 50 millioner og en kostnadsfri etterbruk av Nordpolen skole fremstår feilaktig. Planen legger til grunn misvisende tall, ikke bare for innsparings-potensial, men også for oppfyllingsgrad og elevkapasitet i området. Og den ser tilsynelatende bort fra utbyggingsplaner og at usikkerheten i befolkningsframskrivingene er særlig store på bydelsnivå. Antall barnefamilier på Sandaker øker, i motsetning til trenden i resten av bydelen og byen som helhet.

Å redusere områdets skolekapasitet innebærer en betydelig risiko for at kapasiteten man sitter igjen med blir for lav, og at høye kostnader vil komme for å avbøte manglende fleksibilitet. Utdanningsetatens forslag vil ha alvorlige negative konsekvenser for barnas læringsmiljø og nærmiljø, uten å sannsynliggjøre reell innsparing for kommunen.

Det finnes ingen gode grunner til å legge ned skolen, men svært mange for å la den bestå. Mindre inngripende alternativer, som bruk av Bentsebrua til videregående skole, utvidelse av spesialavdelingen for autismespekter-forstyrrelser ved Nordpolen, eller å ta i bruk deler av Nordpolens bygningsmasse til andre formål, som voksenopplæring, er ikke tilstrekkelig vurdert.

Leseveiledning: I det følgende presenterer vi vårt svar til utdanningsetatens forslag. Kapittel 2 belyser metodiske svakheter ved planen. I kapittel 3 viser vi at etatens forslag vil gi klart flere negative konsekvenser for elevenes beste enn det etaten legger til grunn, før vi utdyper de alvorlige konsekvensene for nærmiljøet i kapittel 4. I kapittel 5 viser vi at premissene som etaten bruker for å underbygge at det er nødvendig å legge ned Nordpolen skole, er svært usikre og forbundet med høy risiko. Vi viser at dette blant annet henger sammen med at etaten ikke tar høyde for at det finnes alternative løsninger, og at de ikke tar hensyn til de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å legge ned skolen. Hvert av kapitlene 3, 4 og 5 innledes med en oppsummering av kapittelet, hvor nærmere analyser og begrunnelser angis i delkapitlene under. Avslutningsvis går vi ytterligere i dybden på enkelte temaer i vedleggene.

2. Metodiske svakheter i skolebehovsplanen svekker høringsprosessen

Forslaget til ny skolebehovsplan berører svært mange elever i Oslo. I det som kalles sentrum nord, rammer forslaget over 3000 barn i grunnskolen gjennom nedleggelse av skoler/trinn og nye skolegrenser. Forslag til ny skolebehovsplan er det faglige beslutningsgrunnlaget til politikerne. De faglige svakhetene i høringsdokumentene[1] bekymrer oss. Vi vil i det følgende belyse sentrale svakheter med den metode og prosess som ligger til grunn for forslaget, slik at disse enten kan utbedres, eller at beslutningstagere er klar over risikoen som ligger i forslaget.

2.1 Manglende metode svekker forarbeid og høringsrunde

De foreslåtte tiltakene er komplekse og har stort skadepotensial. Til tross for dette legger ikke utdanningsetaten til grunn en faglig tilnærming som sikrer transparens og etterprøvbarhet i sine analyser. I forslaget har etaten unnlatt å bruke sine egne kriterier systematisk i vurderingen av tiltakene, og ofte latt være å begrunne konsekvens-vurderinger og hvorfor tiltak er plassert der de er på virkningsskalaene. Utdanningsetaten har uttalt at de har «jobbet seg fram til vurderingene ved å diskutere, drøfte og vekte fram og tilbake».[2] Dette er ikke fag, men synsing. Mangelen på skriftlig dokumenterte vurderinger strider mot god forvaltningsskikk, da saksbehandlingen i offentlig forvaltning skal være skriftlig.[3]

Dette preger også de økonomiske vurderingene. Hvilke vurderinger som er tatt med og hvilke som ikke er inkludert fremstår som selektivt i favør av kortsiktig gevinst. Tallene blir stående som besnærende, håndfaste innsparingsmuligheter, til tross for at etaten anerkjenner at de økonomiske vurderingene er ytterst usikre: «Det er knyttet stor usikkerhet ved de estimerte kostnader og mulige besparelser».[4] Samtidig beskrives konsekvensene for barnas beste ved bruk av løse, følelsesbaserte vurderinger, uten tall, og uten metode.

Utdanningsetatens mangel på etterprøvbar argumentasjon og skriftlige begrunnelser gjør det krevende å komme med kritikk av det «faglige skjønnet» etaten baserer sine forslag på. Manglene gjelder både i den enkelte skoleanalyse, i de sammenlignende og tverrgående vurderingene, og i de påfølgende forslag til tiltak som presenteres.

Dette svekker vår tillit til etatens vurderinger, og vi forventer at innspill fra høringsrunden blir tatt på alvor og gir konkrete endringer i forslaget før det sendes til politisk behandling. Vi etterlyser blant annet en vurdering av hvor betydelige innsparingene er, sett opp mot tilgjengelige, mindre inngripende alternativer. Det må sannsynliggjøres at besparingen er så betydelig at de veier opp for de permanent negative konsekvensene en nedleggelse innebærer. Vi går dypere inn i denne kritikken i vedlegg C.

2.2 Elevenes rett til å bli hørt er ikke tilstrekkelig ivaretatt

Barn har selv rett til å bli hørt i saker som gjelder dem selv, jf. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 12. I arbeidet med skolebehovsplanen har utdanningsetaten forsøkt å ivareta dette hensynet ved å gjennomføre en spørreundersøkelse blant alle elevrådene i grunnskolen hvor de har spurt elevene hva som er best med skolen de går på, hva som er viktig for trivsel på skolen, og hva som ville vært viktig for dem hvis de skulle begynt på en ny skole.

Vi kan ikke se at det er gjort en egen barnets beste-vurdering for elevene ved Nordpolen skoles spesialavdeling – noe som i så fall er uakseptabelt og et brudd på konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 7. Dette er en gruppe det kan være vanskelig å hente fram meningene og opplevelsene til gjennom verbalspråk, men konvensjonen stiller krav til at man tilpasser vurderingen. Dette kan gjøres i tilpassede samtaler og gjennom informasjon fra foreldre og andre nærpersoner. En grundig barnets beste-vurdering er pålagt når man tar så store avgjørelser om barns liv. Jo større avgjørelse, jo grundigere vurdering og jo større vekt skal man legge på hensynet til barna.

Vi mener at framgangsmåten utdanningsetaten har valgt, med spørreundersøkelse i forkant av forslaget, ikke i tilstrekkelig grad ivaretar elevenes rett til å bli hørt om beslutninger som angår dem. Elevene har ikke blitt spurt om et konkret forslag, men bedt om å gi innspill til hvilke vurderingskriterier som er viktige. Det er elevene i den enkelte bydel og ved den enkelte skole som vet best hvor skoen trykker, og som bør ha størst mulighet for å bli hørt om beslutningene som direkte angår dem. Siden elevene ved Nordpolen (og de andre elevene i bydelen) ikke er blitt direkte spurt om sin mening om forslaget, er det avgjørende at de blir hørt, og at deres mening gis stor vekt i den videre prosessen fram til et endelig vedtak.

[1] Skolebehovsplan og Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo

[2] Opplyst i Utdanningsetatens åpne møte 9. april 2025 kl. 1800, Helsfyr, se fra 59:00 i Youtube:

https://www.youtube.com/watch?v=BNPnaag9APw.

[3] Prop. 79 L (2024–2025) Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning, kap. 9.1.1.

[4] Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo s. 27 i.

3. Nordpolens gode fysiske og psykiske læringsmiljø, fagmiljø og skolevei tilsier at skolen må beholdes.

Vurderingskriteriene fysisk læringsmiljø[1], fagmiljø og skolevei/ trafikk er nært forbundet med barnets beste-vurderinger. Dette kommer også frem i høringsrundene utdanningsetaten har gjennomført med elever i forkant av høringsplanen.[2] Barnets beste skal være et avgjørende hensyn i beslutninger som berører barn, jf. Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen § 3.

I kapittel 3 viser vi at Utdanningsetatens forslag om avvikling av Nordpolen skole ikke ivaretar hensynet til barnets beste for nåværende eller fremtidige elever i området sentrum nord. Det å legge ned en svært godt fungerende grunnskole kun 15 år etter tidenes dyreste ombygging, er kortsiktig sløsing og et tapsprosjekt.

Utdanningsetatens vurdering av det fysiske læringsmiljøet underkommuniserer at større klasser får negative konsekvensene for elevenes innemiljø.[3] Utdanningsetaten ser også bort fra at barneskoleelevene fra Nordpolen vil få betydelig mindre uteareal dersom skolen legges ned. Også mottakerskolene vil få økt press på sitt eksisterende areal. Mindre plass er til hinder for praktisk læring og reduserer bruk av spesialrom, noe som er særlig viktig for gutters skolehverdag og utvikling. Til tross for dette vurderer etaten at å legge ned Nordpolen vil ha en «svakt positiv effekt» på det fysiske læringsmiljøet til barna våre. Vurderingen gir liten mening.

Når det gjelder fagmiljø, ligger Nordpolen skole allerede i det anbefalte størrelsesintervallet. Fagmiljøet ved skolen kan vise til toppresultater i skolebidragstallene, som ligger godt over Oslo-skolenes allerede høye snitt, med oppsiktsvekkende gode resultater for guttene[4]. Skolen har høy lærertetthet,[5] og et kompetansefellesskap på tvers av spesialavdeling, barne- og ungdomstrinn. Til tross for dette vurderer utdanningsetaten at å legge ned Nordpolen vil ha en «moderat positiv effekt» på det fagmiljøet. Vi finner ikke vurderingen sannsynliggjort.

Videre beskriver utdanningsetaten trafikkbildet ved sentrumsskoler som relativt likt, men anerkjenner at forslaget vil ha «moderat negativ effekt» for Nordpolens elever. Mens det store flertall elever hittil ikke har måttet forholde seg til sterkt trafikkerte veier, vil i forslaget alle elever daglig måtte krysse en slik vei. Vi finner at konsekvensene mer alvorlige og undervurdert.

Avslutningsvis løfter vi fram at psykososiale konsekvenser må vektlegges i vurderingen for hele elevgruppen, og spesielt for de aller mest sårbare barna. En nedleggelse vil påvirke både dagens og fremtidige elever, da et flertall vil bli tilbudt et svekket læringsmiljø, et fagmiljø med lavere nærmiljø-kompetanse, og en farligere skolevei og svekket tilknytning til nærmiljøet.

[1] Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo, s. 21, 23 og 24

[2] Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo, s. 109

[3] Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo, s. 7.

[4] Utdanningsetaten opplyste på møte med styret i Nordpolen FAU den 28. mars 2025 at skolebidragstall og gutters resultater har ikke inngått i utdanningsetatens vurderinger.

[5] Skolen har høyere lærertetthet og mer økonomisk drift enn sammenlignbare skoler.

3.1 Det fysiske læringsmiljøet forringes både for våre barn og for barna ved mottakerskolene

I utdanningsetatens spørreundersøkelser blant byens elevråd kom det frem at elevene ønsker seg godt utstyrte musikkrom, sløyd, gymsal og bibliotek. Utdanningsetaten konkluderte med at fysisk læringsmiljø derfor skal være et viktig hensyn når etaten vurderer tiltakene i skolebehovsplanen.[1]

Under beskrivelsen av vurderingskriteriet «fysisk læringsmiljø», skriver utdanningsetaten at tiltakene skal vurderes «ut fra om det vil gi tilgang på bedre utformet fysisk læringsmiljø, eller om endringen fører til at flere får tilgang til mindre gode læringsarealer inne og ute.»[2]

Utdanningsetaten konkluderer overraskende med at det å legge ned Nordpolen skole vil ha «liten positiv» effekt på elevenes fysiske læringsmiljø. Dette bestrides i det følgende.

3.1.1 Svak sammenheng mellom utdanningsetatens vurdering og faktiske forhold - innemiljø

Dersom Nordpolen skole legges ned, vil alle barneskolebarna i området få et trangere fysisk læringsmiljø, siden det legges opp til større skoleklasser og mer press på eksisterende areal. En betydelig andel av barna fra Nordpolen skole vil bli overført til skoler med eldre bygningsmasse, dårligere tilgjengelighet, dårligere inneklima og mindre plass.[3]

Press på areal er særlig negativt for muligheten til praktisk læring. Evalueringen av seks-årsreformen som kom i juni 2024 peker på viktigheten og behovet for mer lek i klasserommet og en mer fleksibel og variert skoledag. Evalueringen slår fast at: «Tilgang til egnede arealer, rom og materiell er viktige rammebetingelser for lekinspirert pedagogikk. Skoleeiere anbefales å vektlegge mulighet for lek i planlegging og rehabilitering av skoler.»[4]. De fleste klasserommene i dag egner seg ikke til fysisk lek og bevegelse da de er langt mindre enn det som var vanlig før. Derfor er behovet for tilgang på arealer på skolen utover klasserommet avgjørende for elevenes læring og trivsel.

Regjeringen har også nylig lansert et nasjonalt program som skal muliggjøre en mer praktisk skole, [5] og peker på at mangel på egnede rom og utstyr hindrer skolene i å prioritere mer praktiske arbeidsmåter. På sin side har Mannsutvalget pekt på at kroppsliggjort læring er viktig særlig for gutter, som i gjennomsnitt får lavere karakterer enn jenter i dag. I likhet med Regjeringen trekker utvalget fram mangelen på spesialrom i skolebygg, som sløydrom, bibliotek og forskerrom, som et hinder for mer praktisk rettet opplæring.[6]

Et siste element som påvirker det fysiske læringsmiljøet er befolkningsframskrivingene.[7] Allerede i 2025, kun et år etter at de ble laget, underestimerer framskrivingene størrelsen på barnekullene, noe som tyder på høy risiko for at feilberegningene vil bli større med tiden. Dette vil medføre økt press på de gjenværende skolene, enda mindre plass, mindre rom for fleksibel og tilpasset undervisning, mindre plass til elever med særskilte behov og mindre plass til praktisk undervisning og spesialrom som musikkrom, sløydrom, kunst- og håndverksrom og bibliotek.

Til tross for de vesentlige elementene nevnt over, konkluderer etaten med at forslaget om å legge ned Nordpolen vil være en «forholdsvis liten endring», og ha en «liten positiv» effekt på Nordpolen-elevenes fysiske læringsmiljø. Denne konklusjonen ser tydelig bort fra den samlede negative effekten for barneskolebarna all den tid plass er en sentral komponent i læringsmiljøet.

[1] Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo, s.119

[2] Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo, s. 22.

[3] Sagene skole har dårligere bygningsmasse og uteareal. Fernanda Nissen har et betydelig dårligere uteareal enn Nordpolen. Bjølsen er rehabilitert, er klasserommene små og dårlig egnet til klasser med 30 elever.

[4] Klasserommets praksisformer 20 år etter - En evaluering av seksårsreformen

[5] Meld. St. 34 (2023-2024, se side 41 om plassmangel og påfølgende reduksjon i praktiske arbeidsmåter.

[6] (NOU 2024:8), se blant annet s. 253.

[7] Dette belyses som eget punkt knyttet til risiko i kapittel fem.

3.1.2 Ingen sammenheng mellom etatens vurdering og de faktiske forhold - utemiljø

Utdanningsetaten har lagt til grunn at det er ledig kapasitet på de eksisterende skolene. Vi kan ikke se at det er gjort en vurdering når det gjelder uteområder. Disse er allerede små med dagens elevantall.

Barn og unge oppholder seg i stadig lengre tid på skolen, både i undervisningssammenheng og i fritiden. Skolenes utearealer og tilgjengelighet har derfor økt betydning, ikke minst for fysisk aktivitet og sosial utjevning. For barnas helse på kort og lang sikt, trivsel, læring og frihet til å være barn på barns premisser, så er utearealene like viktige som de innvendige.

Nordpolen har et godt uteareal på 11,9 m2 per elev etter dagens elevtall, eller 11,1 m2 ved full oppfylling, med trær, klatrestativ, husker, trehus og ballbinger [1], [2]. Nordpolen har det klart største uteareal per elev sammenlignet med andre barneskoler i sentrum nord. Arealene er plassert slik at de er skjermet for herskende vindretninger samtidig som de er solfylte. Videre er uteområdene etablert i ulike nivåer med universell utforming. Skolegården er skjermet mot omliggende gater, trafikk og støy, og har også kort, til dels bilfri[3], tilgang til parker og grøntarealer, noe som ikke i samme grad er tilfelle for hverken Fernanda Nissen, Lilleborg eller Sagene. I tillegg kan nevnes nærhet til Torshov bibliotek på Sandaker senter, god kollektivdekning som gjør turer enkle å gjennomføre, og gangavstand til Grefsenkollen, hvor barna helt ned i 1. klasse er på tur jevnlig. Skolens fysiske rammer er av de best egnete i området til grunnskole.

Ved Sagene skole er skolegården så trang at ungdomsskoleelevene sendes ut av gården for å gi barneskoleelevene mer boltreplass. Grøntarealene rundt skolen er skilt fra skolegården med en bilvei, og er svært bratte, er preget av gjennomfart og ligger tett på Akerselva. De egner seg dermed lite for mindre barn. Byttes dagens ungdomsskole ut med barneskoleelever, blir det dermed mindre uteplass per barn.

Dersom Fernanda Nissen fylles til godkjent kapasitet, vil elevene ha knappe 6,4 m2 uteareal per elev.[4] For at barna skal kunne komme til friområdene langs Akerselva må de gå over 400 meter, enten via en bratt bakke eller langs den sterkt trafikkerte Kristoffer Aamots gate. Områdene rundt skolen er ikke noe barna kan oppsøke på egen hånd og er ikke tilgjengelig i skolens friminutt.[5] I forbindelse med regulering av Den tysk-norske skolen i området, hadde Statsforvalteren en innsigelse som indikerer at uteareal per elev under 8 m2 per elev ikke er akseptabelt for et område der det er mulig å oppdrive mer areal for barna.

Utdanningsetaten sier selv at tiltakene skal vurderes «ut fra om det vil gi tilgang på bedre utformet fysisk læringsmiljø, eller om endringen fører til at flere får tilgang til mindre gode læringsarealer inne og ute».[6]

Barneskoleelevene ved Nordpolen, og ved mottaksskolene, vil med forslaget få et dårligere både inne- og utemiljø, med mindre plass og mer press på areal egnet til aktivitet. Ingen av mottaksskolene for barneskolen har tilnærmet lik størrelse og kvalitet på sine uteområder. Det er derfor vanskelig for oss å se hvordan Utdanningsetaten kan konkludere med at å legge ned Nordpolen skole vil ha “liten positiv” effekt på elevenes fysiske læringsmiljø.

[1] Grande, Ida Therese (2013): Utforming av skolegårder i Oslo indre by - I lys av skolebehovsplanen 2012-2022. Masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

[2] Skolen er én av svært få Osloskoler i nærheten av det som praktiseres som minimumsnorm i Oslo, 12 m2.

[3] Nordpolen har direkte atkomst til Ella Hvals plass, kun skilt fra skolegården med en smal gangvei. Også parken rundt Torshov kirke er lett tilgjengelig, hvor kun Åsengata må krysses.

[4] Full kapasitet tilsier jf. etatens estimater B4 / 840 elever.

[5] Det nærmeste grøntområde som ikke fordrer kryssing av sterkt trafikkerte veier er ca 200 meter unna, men dette området tilhører et privat sameie og kan ikke tas i bruk av en skoleklasse på tur.

[6] Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo, s. 22

3.2 Nordpolens fagmiljø brytes opp – år med investeringer går tapt

Et av kriteriene utdanningsetaten bruker, er at elevene bør ha et «større fagmiljø». Etaten legger til grunn at kriteriet skal sikre et «mer attraktivt fagmiljø, bedre forutsetninger for å innfri krav til kompetanse og føringer i læreplanene og fagfornyelsen, i høyere grad bruke faglærere og ha mer ressurser til støttetjenester rundt elevene». Etaten poengterer videre at «flere ansatte gir bedre grunnlag for et profesjonelt fellesskap for både lærere og skolenes ledelse».

Vi har to innvendinger mot dette. For det første, at utdanningsetaten reduserer begrepet «fagmiljø» til et spørsmål om skolestørrelse. Forskningen som finnes på feltet viser at størrelsen i seg selv har svak sammenheng med elevenes læringsutbytte. [1] For det andre unnlater utdanningsetaten med dette å ta stilling til hva som faktisk løfter barna våre faglig, altså den ønskede effekten av et stort fagmiljø. Et stort fagmiljø har i seg selv liten verdi om det ikke har en positiv effekt for elevene.

Selv om utredningen viser til skolestørrelse som et kriterium, er det uklart hvilken gevinst etaten mener å oppnå ved å legge ned Nordpolen skole. Nordpolen skole har «riktig» størrelse og kan dokumentere en unik kombinasjon av faglig løft og sosial inkludering i en sammensatt elevgruppe. Den har siden oppstart lagt vekk på å rekruttere ansatte med lokal tilhørighet. Dette gir en unik og spesialisert kompetanse på den svært varierte elevpopulasjonen Nordpolen ivaretar i dag. Vi stiller oss tvilende til at noe lignende kan bygges opp på mottakerskolene.

I utredningen blir fagmiljøet på Nordpolen skole sett på som to separate enheter – ett for barneskolen og ett for ungdomsskolen. For en 1–10-skole er det imidlertid vanlig å vurdere fagmiljøet som en helhet. Det er heller ikke dokumentert at en annen skolestruktur, som å samle ungdomstrinnet i en ren 8–10-skole, gir bedre fagmiljø eller læringsresultater. Det er ikke funnet forskjeller i faglige resultater mellom 1–10-skoler og rene ungdomsskoler.

Ingenting i etatens forslag dokumenterer at Nordpolen-elevene vil få et like godt fagmiljø etter en omlegging. Tvert imot vil man da splitte opp et velfungerende og robust miljø – noe som er i strid med Barnekonvensjonens krav om at barns interesser skal vurderes og vektlegges i alle vedtak som berører dem.

Vi ønsker derfor å belyse sentrale komponenter i det som utgjør det rike fagmiljøet som i dag omringer barna på Nordpolen skole.

[1] Ifølge Thomas Nordahl (2022) finnes det en kurvelineær sammenheng mellom skolestørrelse og læringsutbytte: Små skoler kan ha begrenset faglig bredde, mens svært store skoler (800–1000 elever og oppover) kan utvikle fragmenterte subkulturer og miste felles retning. Nordahl understreker at skolestørrelse i seg selv bare har svak sammenheng med elevenes læringsutbytte.

3.2.1 Nordpolen skole løfter elevene og har et sterkt og dokumentert fagmiljø

Nordpolen skole har et godt og stort profesjonsfellesskap med en kultur og indre liv som evner å løfte elevene og gi god læring. Skolebidragstallene for 2023/24 er usedvanlig gode, og bekrefter at skolen lykkes godt med å løfte elevene:[1]

● +2,1 for 1.–4. trinn (gjennomsnittet i Oslo ligger på 1,6)

● +1,9 for 5.–7. trinn (gjennomsnittet i Oslo ligger på 1,1)

● +2,1 for 8.–10. trinn (gjennomsnittet for Oslo ligger på 0,4)

Skolebidragstallene tar hensyn til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og viser hva skolen faktisk tilfører av faglig utvikling. I en bydel med en svært sammensatt befolkning bekrefter de gode tallene for Nordpolen et sterkt profesjonsfellesskap og en skolekultur som løfter elevene uavhengig av bakgrunn. Og i den grad størrelse betyr noe, har skolen 659 elever – midt i det intervallet forskningen omtaler som ideell.[2]

Imponerende er også guttenes utvikling. Nasjonale tall og bystatistikk viser at gutter gjør det svakere enn jenter på ungdomstrinnet. I Oslo har jentene høyere grunnskolepoeng enn guttene på 50 av 54 ungdomsskoler. Guttene på Nordpolen har i snitt 0,2 poeng høyere karakter enn jentene, noe som gjør skolen til den mest kjønnsbalanserte i byen når det gjelder skoleresultater.

Gutter er gjerne sårbare for lav undervisningskvalitet og utydelige strukturer.[3] Når Nordpolen klarer å utjevne kjønnsforskjeller i prestasjoner, samtidig som de har et relativt høyt karaktersnitt, styrker det inntrykket av et velfungerende fagmiljø og god undervisningspraksis.

Lærerkollegiet, FAU, driftsstyret og elevrådet er samstemte i at disse gode resultatene er resultat av en kultur som det er jobbet målrettet med og investert i over lang tid, og never særlig det brede fagfellesskapet. Ved Nordpolen har de ansatte et velfungerende profesjonelt fellesskap på tvers av alderstrinn og på tvers av ordinære trinn og spesialavdeling. Fagfellesskapet har dessuten en tett kobling til nærmiljøet.

Utdanningsetatens forslag til skolebehovsplan slår fast at tiltakene ikke skal føre til dårligere læringsmiljø eller fagmiljø: «Foreslåtte tiltak skal ikke redusere kvaliteten på elevenes læringsmiljø eller de ansattes fagmiljø».[4] Det er imidlertid vanskelig å se at kvaliteten ikke reduseres betydelig på begge punkter hvis Nordpolen skole legges ned.

[1] https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/skolebidrag-barnetrinnet/

[2] Forskningen beskriver en svak sammenheng mellom skolestørrelse og læringseffekt, og det ideelle intervallet er en elevmasse på mellom 500 – 700 elever.

[3] Kjennetegn på skoler med små kjønnsforskjeller

[4] Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo s. 15.

3.2.3 Høy lærertetthet for våre barn kombinert med nøktern drift

Lærertettheten ved Nordpolen skole er høyere enn gjennomsnittet i Oslo (15,30 elever per lærer, mot 16,53 i Oslo som helhet), noe vi mener bidrar til det gode fagmiljøet og de gode skolebidragsresultatene beskrevet over.[1] Den gode kulturen med fokus på håndgripelige resultater reflekteres også i nøktern og effektiv drift.[2] Tall fra årsberetningen for 2024 viser at skolen har et budsjettavvik på -1,55 %. Dette er lavere enn Bjølsen, Fernanda Nissen og Lilleborg og vesentlig lavere enn Sagene, som har et avvik på –14,83 %. Per elev har Nordpolen bydelens nest laveste budsjettavvik og et moderat forbruk (165 438 kr). Forbruket per elev ligger markant under forbruket ved Fernanda Nissen (204 432 kr) og Lilleborg (185 105 kr).

[1] https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/tall-for-larertetthet-i-grunnskolen/

[2] https://pub.framsikt.net/2024/ude/mr-202412-aarsberetning2024#/generic/summary/investmentsprogramsappendix/?scrollTo=t-23

3.3 Barna våre blir tvunget ut på en lengre og farligere skolevei

I forslaget til skolebehovsplan nevner utdanningsetaten at det skal tas hensyn til antallet elever som vil bli nødt til å krysse trafikkfarlige veier som følge av endringer i skolevei. Etaten beskriver imidlertid trafikkbildet ved sentrumsskoler som relativt likt, og legger til grunn at skoleveien for alle innebærer ferdsel langs trafikkerte veier.

Utdanningsetaten ser med dette bort fra at skolekretsen i dag er tegnet for å redusere risiko, og at forslaget øker det trafikale risikobildet betydelig. Kriteriet synes vurdert kun overfladisk og på sviktende skjønn. Dette er bekymringsfullt, gitt de alvorlige konsekvensene trafikkulykker kan ha. Utdanningsetaten har heller ikke sett hen til tilgjengelig informasjon, som viser at Sagene bydel allerede er bydelen med flest trafikkulykker i umiddelbar nærhet til skolene i skoletiden.[1] Imidlertid viser tallene at mens Fernanda Nissen og Bjølsen skole topper oversikten over trafikkulykker nær skolen i perioden undersøkt, står Nordpolen skole med 0 hendelser.[2]

Øvre Torshov / Sandaker har en rekke belastede trafikkårer og til dels komplisert trafikale mønstre med syklister, trikk, leddbuss, tungtransport, og veikryss med og uten lysregulering. Dersom skolegrense endres, vil mange av barna ved Nordpolen måtte ferdes langs veier som har en høy årdøgnstrafikk (ÅDT) og kryssing av kollektivlinjer.[3] Ved en nedleggelse snakker vi om at antall krysninger av barn over slike risikoveier vil øke med over tusen per dag.

Illustrasjon viser dagens skolekrets (skolen gul sirkel, kretsen er hvitstiplet linje, og veier med komplekst trafikk-bilde er i rødt. I dag er det kun gårdene i det nordre, hvite feltet over Hans Nilsen Hauges gate som må krysse en sterkt trafikkert vei. Ved endring av skolekretsene vil alle elever måtte krysse en sterkt trafikkert vei.

Elevrådet har i sin høringsuttalelse engasjert seg i den økte trafikkrisiko forslaget vil føre til.[4] På eget initiativ har også en gruppe elever i 3. og 4. klasse laget «Barnas skoleveiprosjekt», hvor de samler inn data på hvordan mange elever i dag kan gå tilnærmet bilfritt til skolen, mens forslaget legger opp til at de skal bevege seg lengre strekninger langs belastede trafikkårer.[5]

I tillegg vurderer vi at bruken av el-sparkesykler vil øke kraftig blant elever særlig på mellom- og ungdomstrinnet, både for transport til skolen og for vennebesøk. Dette er fordi alle vil få lengre skolevei, og fordi det mangler kollektivt som direkte forbinder større områder i Nordpolen skole-krets med Voldsløkka og Bentsebrua skole. Risikoen øker for flere ulykker med alvorlige skader, særlig hodeskader, som er den vanligste formen for skader ved bruk av el-sparkesykler.[6]

Vi anmoder etaten å gjøre som barna: legg data til grunn for deres vurderinger. Vi kan ikke se at det har blitt gjort en reell vurdering av hvordan risikoen vil øke for Nordpolens elever.

[1] Her er Oslos farligste skoleveier og Ulykker i Osloskolene fra 2018 | Created with Datawrapper

[2] I perioden som ble undersøkt så hadde Fernanda Nissen 5 ulykker, Bjølsen 4 ulykker, Bentsebrua 3 ulykker, Sagene 2 ulykker og Voldsløkka og Lilleborg 1 ulykke hver. Nordpolen hadde 0.

[3] For mer inngående informasjon om trafikkbildet i skolekretsen, se vedlegg A

[4] Se vedlegg D

[5] Se vedlegg A.

[6] El-sparkesykkel og ulykker - Trygg Trafikk.

3.4 Negative konsekvenser for elevers psykososiale læringsmiljø må vektlegges

Utdanningsetaten har i liten grad vurdert de psykososiale effektene av de foreslåtte nedleggelsene. Når det gjelder elevenes psykososiale miljø, hevder utdanningsetaten at uansett hvilke tiltak som blir vedtatt, så vil det påvirke det psykososiale miljøet til noen elever. «Effektene antas uansett å være kortsiktige, og de treffer bare de barna som er elever ved gjennomførings-tidspunktet. De framtidige elevene vil ikke kjenne på de samme effektene av tiltakene. Fordi det er snakk om en kortsiktig effekt, får hensynet til elevens psykososiale miljø relativt liten vekt.»[1].

Vi mener at utdanningsetaten har svakt grunnlag for å hevde at effektene av skolenedleggelsene vil være kortsiktige, og at de kun vil treffe elever som går på de berørte skolene på gjennomføringstidspunktet. Vi er derfor uenige i at de ikke skal tillegges særlig vekt.

Et trygt og inkluderende miljø er et viktig moment både i elevrådets innspill til høringsuttalelsen, og i elevundersøkelsen som ble gjennomført i forkant av planen. Elevene selv er tydelige på at en nedleggelse vil splitte opp vennskap, øke utrygghet og rive bort et nærmiljø med fritidsaktiviteter som binder dem sammen. Videre observerer vi at stadig flere elever sliter med skolevegring og skolefravær i samfunnet generelt. Den nære tilknytningen mellom skole og nærmiljø er viktig for sårbare elever.

En skolehverdag med større klasser, lengre reisevei, og mindre tilhørighet til nærmiljøet påvirker både nåværende og framtidige elevers psykososiale miljø.[2] Særlig barna i familier med utfordrende levekår, bør det tas spesielt hensyn til. De kommunale gårdene vil havne i randsonen av nye skolekretser, noe som gir risiko for økt utenforskap for disse barna.

Også for elevene ved spesialavdelingen innebærer en nedleggelse av Nordpolen store, negative endringer. Det foreligger ikke et forslag til hva som skal skje med spesialavdelingen. Forslaget vil imidlertid uunngåelig innebære å splitte klassetilhørighet for SPA-elevene som følger både egne spesialtimer og fellesundervisning med de andre elevene. Elever med autisme er sårbare for endringer, både i fysiske omgivelser og når det gjelder relasjoner til både ansatte og medelever. Vi kan ikke se at etaten har utredet og tatt stilling til hvilke konsekvenser det har for elevenes fungering å utsette dem for så omfattende endringer. Dette er i strid med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 7. Mulige konsekvenser er dårligere fungering og økt utagering, som igjen vil kreve økt voksentetthet og dermed flere ressurser. Dersom utdanningsetatens forslag gjennomføres, vil det føre til et svakere læringsmiljø, svekket inkludering og et redusert tilbud for elever som har opplevd trygghet, mestring og framgang ved SPA-avdelingen ved Nordpolen skole. Et slikt resultat strider mot kommunens egne mål om likeverdige tjenester, og det kan forsterke forskjeller i stedet for å utjevne dem.

[1] Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo s 121.

[2] En longitudinell studie av 470 skoler som ble nedlagt i Texas mellom 1998 og 2015 fant at elevene hadde signifikant lavere sannsynlighet for å være under utdanning eller i arbeid, og signifikant lavere inntekt i en alder av 25-27 år. The Long Shadow of School Closures: Impacts on Students’ Educational and Labor Market Outcomes

4. Nordpolen integrerer, utjevner sosiale forskjeller og gir nærmiljøet motstandskraft. Skolen bør beholdes.

Da skolen ble etablert i 2012 var denne delen av byen egentlig ikke et nabolag – bare bygårder og blokker, sosialboliger og høyinntektsfamilier side om side, uten fellesskap og samhold. Det fantes ikke naturlige møteplasser for å bli kjent. Nå feirer vi merkedager sammen, handler på loppis og hilser når vi handler. Vi skal ikke skjønnmale det, men vi har kommet langt siden 2012.

Skolen fungerer som en integreringsmaskin og utjevner sosiale ulikheter. Voksne, barn og ungdommer har relasjoner og vennskap som gjør at barna sees. Arbeidsledighet,[1] kriminalitet og utenforskap forebygges. Denne motstandskraften i nærmiljøet er det umulig å sette en prislapp på. Men vi som bor her vet at bydelen balanserer på en knivsegg. For vi leverer mot alle odds. Vi har langt lavere arbeidsledighet, langt lavere andel uføretrygdede, langt lavere kriminalitet og langt færre meldinger til barnevernet enn andrebydeler i Oslo indre øst.[2] Vi har også flere som fullfører videregående skole.[3] Men dette er skjørt.

Vi som bor her skjønner dette, og nærmiljøet har mobilisert voldsomt for å vise politikerne hvor viktig skolen er for nærmiljøet etter at skolebehovsplanen ble annonsert. I løpet av 14 dager fikk «Redd Nordpolen skole» over 5400 signaturer i en digital underskrifts-kampanje med nedre aldersgrense 16 år.[4] Få dager etter at forslaget ble kjent møttes 350 foreldre i Torshov kirke. Barnehagene har arrangert barnehageBRØL og barna har gått i tog til bydelsutvalget for å si sin mening. Og 1. mai gikk nærmere 2000 mennesker i tog under parolen «Ikke legg ned Oslos skoler» - det store flertall i nisseluer.

Utdanningsetatens tanke om «vekselbruk» mellom voksenopplæring, videregående skole og barneskole overser den innsats og tid som kreves for å etablere sterke fagmiljøer og lokal forankring i nærmiljøet. Dette etableres ikke over natten, men bygges systematisk over tid.[5] Det sterke fagmiljøet ved Nordpolen skole lar seg ikke gjenskape når det først er oppløst. Det samme gjelder de foreldredrevne aktivitetene. Flere inntektssterke familier vil flytte vekk hvis skolen legges ned. De negative effektene på nærmiljøet kan bli en barnegruppe med større utfordringer, som fordrer større ressurser for å hindre utenforskap og motvirke levekårs-utfordringer. Å slå av og på en nærskole, med de samfunnsgoder som følger med, er høyrisikosport, med våre barn som innsats.

I 4.1 viser vi at skolegrensene som ble tegnet i 2012, skapte en god balanse mellom ulike sosiale og kulturelle befolkningsgrupper i skolekretsen, og balansen ble ytterligere forbedret da Fernanda Nissen overtok noen av de kommunale gårdene. Denne balansen er forutsetningen for en samhandlende og sosialt utjevnende by i byen. I 4.2 viser vi hvordan skolen og dens uteområder er samlingspunktet i nærmiljøet på merkedager og et sted der det foregår omfattende dugnadsbaserte fritidsaktiviteter. Nordpolen skole inkluderer, integrerer og skaper motstandskraft mot utenforskap.

Samlet spiller Nordpolen skole en svært viktig rolle for lokalsamfunnet på Torshov og Sandaker, og vi er sterkt uenig i utdanningsetatens vurdering av at en nedleggelse bare har "middels" negativ konsekvens for nærmiljøet. Nærmiljøet er skjørt. Utdanningsetatens forslag risikerer å forrykke balansen og motstandsdyktigheten vi har klart å bygge. Det er høy risiko for store samfunnsøkonomiske omkostninger, kriminalitet og gettodannelser.

[1] Hovedtall om arbeidsmarkedet i Oslo - per april 2025.pdf

[2] Statistikkbanken Oslo kommune

[3] Levekårsindikatorer | Bydel Sagene | Bydelsfakta

[4] Redd Nordpolen skole! - Opprop.net

[5] Debatt, Skole | Åpent brev fra skolens personale: – Vi gjør oss klar til å forsvare skolen vår

4.1 Skolekretsen utjevner sosiale forskjeller i et område med stor variasjon i levekår

Etableringen av Nordpolen skole har hatt stor betydning for utviklingen av nabolaget og er en viktig samlingsplass i indre by. Forskjellene mellom elevene på Nordpolen skole når det gjelder økonomiske ressurser og kulturell bakgrunn er betydelige.

Sagene bydel har den høyeste andelen kommunale boliger av alle bydeler i Oslo, med 18 % av Oslos kommunale boliger, og bare 7% av innbyggerne. I Nordpolen skolekrets alene er det hele 744 kommunale boliger, i tillegg til de som leies kommunalt på det private markedet. Samtidig har Sagene høyest andel, 67,6 %, med utdannelse på universitets- og høyskolenivå[1]. Nær én av fem barn på Torshov og Sandaker vokser opp i en husholdning med vedvarende lavinntekt, og 45 % av barna bor trangt, noe som er en betydelig høyere andel enn gjennomsnittet for Oslo. Med skolen har det blitt etablert en felles møteplass som over tid har bidratt til å skape en åpen og inkluderende bygd i byen. Skolen har siden oppstart jobbet aktivt for en kultur hvor alle skal kunne delta. Dette gjenspeiles i at skolen er pennal-fri, at prisene på 17.mai er lave så alle har råd til is og sukkerspinn, at vi har gavefrie felles-bursdager på skolen, og at gratisprinsippet praktiseres meget strengt på alle skole- og FAU-arrangement.

Samtidig er skolen avgjørende for at mange inntektssterke barnefamilier velger å bli boende i bydelen, og bidra til et variert nabolag. Dette vises i befolkningsstatistikken for Torshov og Sandaker, hvor de fleste av elevene på Nordpolen bor. Siden 2012 har området hatt en befolkningsvekst på 55 prosent, mens antallet barn i skolealder har økt med over 90 prosent, hvorav en høy andel er fra inntektssterke familier. At barn har stor betydning for samvirket i et byfellesskap, kan ikke understrekes nok.

[1] Befolkningens utdanningsnivå – SSB

4.2 Skolen fungerer svært godt som en samlingsplass for nærmiljøet.

Utdanningsetaten framhever at skoleanlegg skal være lokale møteplasser og fungere som flerbruksarenaer med høy grad av sambruk. Nordpolen skole er i høyeste grad en slik møteplass for nærmiljøet. Det er lek og samvær der til alle døgnets tider. Dette er viktig i trangbodde områder. Skolegården legger til rette for fysisk aktivitet, mestring, lek, avkobling, rekreasjon og sosialt samvær utenfor skoletiden. Og siden skolen er universelt utformet, er den tilgjengelig for absolutt alle –de yngste i ballbinger, husker og et av byens største klatrestativ, og ungdommene på basketbanen, ved pingpongnettet eller på fotballbanen.

Foreldre er med på lek og følger til aktiviteter i skolegården gjennom hele uken, noe som gir høy grad av voksen tilstedeværelse. Foreldre med innvandrerbakgrunn sier det oppleves som tryggere å sende barn på aktiviteter på skolen enn på andre typer aktiviteter, og hele foreldregruppen opplever skolegården som en lett tilgjengelig og trygg samlingsplass. Dette delvis i motsetning til andre uteområder som Haarklous plass, Kirkeparken, og Eplehagen som har lavere voksen-tetthet, og som er hyppig besøkt av rusmisbrukere. For mange barn og unge på Nordpolen vil det, særlig i den mørke årstiden, være helt uaktuelt å gå til Sagene, Fernanda Nissen eller Bjølsen for frilek og organiserte aktiviteter. Det oppleves for langt unna.

4.3 Skolegården er ikke lenger skolegård om man ikke går på skole der

Utdanningsetaten synes imidlertid å mene at man kan opprettholde en skolegård uten at bygningsmassen brukes til barneskole.

Brukere av skolegården framhever at den lave terskelen for å bruke skolen skyldes kjennskapen man har til den fysiske plassen og tryggheten dette skaper. Dette mener vi vil falle bort dersom man ikke har aktiv barneskoledrift i skolen. Mange vil kjenne seg igjen i hvordan man vegrer seg for å åpne porten for å leke i en barnehage hvor barna ikke går, eller i hvor rart det er å bruke en kantine hvor man bare er på besøk. Funksjonene og verktøyene er de samme, men følelsen en annen.

4.4 Skoletilknyttede aktiviteter integrerer og skaper fellesskap

Ikke bare skolegården, men også en rekke organiserte aktiviteter og tilbud vil forsvinne hvis skolen legges ned. Skolen har et skolekorps med 55 medlemmer og et skolekor med 63 medlemmer, i tillegg til et bydelsomfattende strykeorkester med 44 medlemmer som bruker skolens lokaler. Alle driftes med lav kontingent og en klar intensjon om å unngå egenandel for aktiviteter som korpsturer og deltakelse på festivaler, slik at alle kan delta. En rekke kulturaktiviteter vil altså forsvinne dersom skolen legges ned.[1] Disse tilbudene er viktige i et nabolag med store økonomiske forskjeller, der det er et stort behov for fritidsaktiviteter som alle kan ha råd til å delta på.

Skolen har også en foreldredrevet klubb som arrangeres annenhver onsdag i vinterhalvåret, og som samler mellom 50 og 150 elever. Klubben er gratis og ikke avhengig av semesterkontingent eller påmelding, og er dermed et viktig lavterskeltilbud for ungdommen i nærmiljøet hvor elever kan møtes og bli sett. Her tilbys en rekke ulike aktiviteter, som brettspill, bordtennis, karaoke og Playstation, og det serveres alltid mat. Mellom 15 og 20 voksne arrangerer hver klubbkveld, slik at det alltid er trygge voksne til stede.

I tillegg til aktivitetene som er direkte knyttet til skolen og som vil forsvinne hvis den legges ned, er det en rekke andre tilbud og aktiviteter som arrangeres i tilknytning til skolen. Selv om noen av disse kanskje kan videreføres andre steder, som leksehjelp på Deichmann og Lyttevenn, vil avstanden til nærmiljøet øke, og det er ikke gitt at tilbudet vil bli det samme.

Et eksempel er isbanen like ved skolen, som driftes av lokale frivillige i samarbeid med skolens vaktmester, og som er en samlingsplass for mange i nærmiljøet om vinteren. Uten insentivet at barneskolen kan bruke skøytebanen er det usikkert om dette vil videreføres.

Foreldredrevne skolekorps, kor eller strykeorkester som vi har på Nordpolen tar år å bygge opp. Dugnadskultur rundt loppemarked, julemarked og 17. mai-feiring likeså. Dette er aktiviteter som fordrer en barneskole. Tilhørigheten til skolen, og fasilitetene inne og særlig ute, bidrar til at skolegården brukes til alle tider av døgnet. Innledningsvis i utdanningsetatens forslag sies det at skolen som møteplass skal tillegges vekt, men det glemmes i analysene.

Avslutningsvis understrekes at gevinsten som aktivitetene gir barna våre, kun overgås av den merverdi aktivitetene har for oss voksne. Her får vi arenaer hvor vi blir kjent med andres barn, og andre barns foreldre. Vi blir engasjert i andres liv. Nærmiljøet vårt trenger denne arenaen.

[1] Vedlegg B

5. Forslaget gir et feilaktig bilde av besparelser, underslår risiko for store kostnader og mangler utredning av bedre alternativer

Vurderingene av økonomi har veid tungt i utdanningsetatens forslag til skolebehovsplan, og vi anerkjenner at kommunen står i en krevende økonomisk situasjon. Samtidig oppnås den forespeilede økonomiske gevinsten kun dersom kommunens totale kostnader blir redusert. Kostnadskutt i én sektor kan ikke være et mål i seg selv, særlig ikke dersom dette kuttet forårsaker betydelig større utgifter på mellomlang sikt. Etatens sviktende metode, snevre kostnads-indikatorer og manglede utredning av alternativer gjør at risiko for store fremtidige kostnader ikke er identifisert, vurdert og kommunisert.

Vi redegjør i dette kapittelet først for hvorfor vi mener at utdanningsetaten presenterer feilaktige tall når de anslår at nedleggelse kan spare 50 millioner og en tilnærmet kostnadsfri etterbruk. Videre viser vi hvordan etaten legger til grunn en for lav oppfyllingsgrad og høyere kapasitet enn det faktisk er i området, og undervurderer hva eksisterende byggeplaner vil legge beslag på av kapasitet i årene som kommer. Videre tar ikke etaten høyde for usikkerheten i befolkningsframskrivingene. Om veksten øker bare litt over det mellomscenarioet som etaten bruker, må det åpnes nye skoler igjen. Det å legge ned en påkostet skole etter kun 15 års drift innebærer sløseri og unødig høy risiko. Dersom kommunen om få år må finne nye skoletomter finnes bare én. Den er i privat eie, og vil koste dyrt.

Forslaget til utdanningsetaten innebærer meget høy risiko. Risikoen for kostnader må utredes mer helhetlig, herunder vurderinger av tilgjengelige og langt mindre inngripende alternativ.

5.1 Besparelsen er overdrevet og basert på selektive tall

Utdanningsetaten legger til grunn at kommunen kan spare 50 millioner årlig på å avvikle skolen, noe som ifølge etaten gir en «liten positiv» effekt på kommunens økonomi. Av disse er ca. 43 millioner knyttet til eiendomsrelaterte driftskostnader.

I regnestykket synes ikke utdanningsetaten å trekke fra kostnader knyttet til spesialavdelingen, som etaten foreslår å videreføre i lokalene inntil videre. Den potensielle besparelsen er derfor trolig lavere enn etaten legger til grunn.[1]

Regnestykket synliggjør heller ikke at en omstrukturering også innebærer en rekke kostnader, som tilrettelegging av overgangen for elever som må bytte skole, omorganisering av fagmiljøene, eller sikringstiltak på lengre og farligere skoleveier.

Utdanningsetaten mener Nordpolen skole enkelt kan gis ny bruk som videregående skole eller lokale for voksenopplæring, uten å ha vurdert hvilke bygningsmessige tiltak som i så fall må til. Bygget var tidligere en videregående skole, men ble i årene 2010-2012 bygget om til grunnskole med betydelige omkostninger. Skolen har små klasserom[2] og en rekke spesialrom som garderober, sløydsal, mat og helse-kjøkken, musikkrom, kunst- og håndverksrom, keramikkrom, podcaststudio, bibliotek, naturfaglig laboratorium tilpasset grunnskolen. Spesialrommene er bygget for barne- og ungdomstrinnet og ligger i skoleanleggets kjerneområde. Voksenopplæring og videregående skoler har ikke behov for slike fasiliteter. Det synes lite trolig at ombygging til ny bruk kan skje uten vesentlig kostnad. Vi stiller spørsmål ved verdien av et regnestykke som er så selektivt i hva det viser.

Videre er det slik at så lenge kommunen selv eier bygget, vil store deler av kostnadene fortsatt belastes kommunens budsjett.[3] Det er først når bygget tas i bruk til noe som kommunen i dag leier lokaler til fra private, at den store besparelsen kommer. Utdanningsetaten har ingen nærmere vurdering av hvordan og når dette eventuelt skal skje. Dette er risikabelt med tanke på Oslo kommunes dårlige historikk med å la bygninger bli stående tomme i mange år etter at de er tømt for sitt opprinnelige innhold. Se dessuten 5.5 for nærmere vurdering av etterbruk.

[1] I epost 08.05.2025 oppga utdanningsetaten at tallet er basert på de budsjetterte eiendomsrelaterte drifts-kostnadene begrenset til arealene som skolen leier. Barnehagen har egen leieavtale for sine arealer og er ikke en del av beregningen av besparelser.

[2] De fleste klasserommene er under 60 m2, og mange er på rundt 50 m2.

[3] «Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo» s 26

5.2 Oppfyllingsgraden utdanningsetaten bruker tilslører virkeligheten

Vi har funnet flere feil ved utdanningsetatens tall vedrørende oppfyllingsgrad. Det må utredes troverdig hvor mange barn det faktisk er plass til på de ulike skolene, gitt størrelsen på klasserommene, skolegårdene og tilgjengelige rom for praktisk læring og tilpasset undervisning, herunder sløyd, håndverk, musikk, naturfagslaboratorier, gymsal, bibliotek og grupperom.

5.2.1 Nordpolen har 81,4 % oppfyllingsgrad, langt mer enn utdanningsetaten legger til grunn

Et grunnleggende premiss for utdanningsetatens plan er at delområde sentrum nord har overkapasitet på elevplasser. Dette premisset bør derfor være godt dokumentert. I vår dialog med etaten klarer vi ikke å forstå grunnlaget for disse tallene.

Utdanningsetaten hevder at Nordpolen skole har en kapasitet på 900 elever. Dette tallet er feil, da skolen er bygget for 838 elever. Med dagens spesialavdeling er maks kapasitet 810 elever .[1] Av disse er 659 i bruk. Det gir en reell oppfyllingsgrad på 81,4 %, ikke 73% som utdanningsetaten oppgir, og det betyr at skolen ligger innenfor ønsket oppfyllingsgrad. Å legge ned Nordpolen, med så mange elever og høy oppfyllingsgrad, blir feil og gir liten fleksibilitet.

5.2.2 Fernanda Nissen må ha kapasitet til de elevene som kommer med ny utbygging

På Fernanda Nissen er det opplyst om en oppfyllingsgrad på 62 %. Det tallet er lavt, men må forstås i sin byplanmessige kontekst. Skolen er bygget i et utviklingsområde, og er, i tråd med politiske ønsker, etablert før de planlagte boligprosjektene i Nydalen er ferdigstilt. Det gir nødvendigvis en lavere oppfyllingsgrad i skolens tidlige år, i påvente av videre boligutvikling.

I umiddelbar nærhet til Fernanda Nissen er det foreslått 2104 nye boliger i reguleringssaker som nå pågår, og flere kan komme. Dette vil føre til økt barnetetthet i området.[2] Vi ser ikke at dette er hensyntatt i utdanningsetatens forslag. Det er lite effektivt å fylle opp Fernanda Nissen med andre elever enn den er bygget for, for så å stå i en situasjon der skolen er full av elever fra utenfor skolens tiltenkte og faktiske nærområde. Da blir det ikke plass til de nye som flytter inn.

[1] Maksimal kapasitet for Nordpolen 838 elever, inkl. 8 på spesialavdeling og 30 i mottaksklasse. Dette er det som lå til grunn da skolen ble etablert i 2012. Klasserommene er av varierende størrelse, men de fleste er godt under 60 m2 (50,5-52,4 m2), som er minstekravet for 30 elever per klasse. Mottaksklasse ble ikke opprettet, i stedet er spesialavdelingen utvidet til 10 plasser, og tar i bruk klasserommene mottaksklassen skulle hatt. Reelt sett er derfor kapasiteten for Nordpolen skole 810 elever med den spesialavdelingen som er der.

[2] Flere større boligprosjekter i løpet av året - Oslo Høyre

5.3 Befolkningsframskrivinger har særlig stor feilmargin lokalt

I forslaget til skolebehovsplan legger utdanningsetaten til grunn at befolkningstallet vil gå ned. Dette er hovedårsaken til at vi trenger færre klasserom.

Det er bred enighet om at befolkningsframskrivinger er usikre. Usikkerheten øker jo lavere nivå man ser på, og for bydelsnivået er usikkerheten svært stor. Oslo kommune vet hvor usikre disse tallene er, og at usikkerheten øker jo lenger ut i framskrivingsperioden man kommer. [1]

**Figur 1 viser at befolkningsfram-skrivingene treffer ganske godt på kommunenivå, men at treffsikkerheten er langt lavere på bydelsnivå.[2]**

**Dette er relevant fordi økningen i antall barnefamilier på Sandaker har vært kraftig over tid og skiller seg fra utviklingen i resten av bydelen og i Oslo som helhet.**

**Figur 2 viser at antallet barnefamilier på Sandaker skjøt i været etter 2012 (året Nordpolen skole åpnet), og at utviklingen følger et annet mønster enn i de andre** områdene i Sagene bydel

***Figur 2. Utvikling i antall barnefamilier i Sagene bydel fra 2008 til 2024, fordelt på områder.*** **[3]**

Økningen skyldes delvis mange utbyggingsprosjekter i området, men også at andelen barnefamilier i eksisterende gårder har økt kraftig. Det at befolkningsutviklingen på Sandaker skiller seg ut på denne måten, kan bidra til at framskrivingene treffer dårlig for vårt område.

Den foreslåtte skolebehovsplanen går frem til 2045, og anslår at Oslo da vil ha mellom 39 000 (lavscenario) og 63 000 (høyscenario) barneskolebarn. Utdanningsetaten legger til grunn et mellomscenario hvor antallet barneskolebarn når et bunnpunkt i 2032 før det stiger noe.

Siden utdanningsetaten legger til grunn høyere kapasitet enn det skolene faktisk har, vil selv et lite avvik fra scenarioet kunne føre til at den planlagte kapasiteten blir for lav.[4]

Framskrivingen er basert på tall til og med 2024. Siden vi nå har tall for 2025, kan vi se hvor godt den har truffet så langt.[5] Sammenlikningen mellom framskrevne og faktiske tall viser at det bor 296 flere 0-åringer i Oslo enn mellomscenarioet estimerer, og faktisk 162 flere barn enn etatens høyscenario estimerer.

[1] Befolkningsframskrivingen for Oslo 2024-2050, s 4

[2] Befolkningsframskrivingen for Oslo 2024-2050, s 6

[3] Bydelsfakta, Oslo kommune: Bydel Sagene, husholdninger

[4] Også høringsuttalelsen til Alna bydelsutvalg finner at forslag til ny skolebehovsplan ikke tar inn over seg de faktiske byggeplanene i området, og at forslaget innebærer meget liten fleksibilitet skulle prognosene ta feil.

[5] Fartein Ask Torsvik, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse, FHI. Skolebehovsplanen, Fruktbarheten er på vei opp, også i Oslo.

5.4 Lav fleksibilitet ved eksisterende skoler er risikabelt, da nye skoletomter er et svært dyrt alternativ.

Den foreslåtte skolebehovsplanen strekker seg over 20 år. Vi minner om at Plan- og bygningsetaten i sitt høringssvar til gjeldende skolebehovsplan, understreket at det er «vesentlig at Oslo kommune fortsetter arbeidet med å se etter flere aktuelle skoletomter i Nydalen-området og tilliggende områder, som er der det trolig blir størst behov for mer barneskolekapasitet».[1] Ved forrige skolebehovsplan vurderte kommunen at den eneste andre gjenværende tomta i området var Torshovtoppen. Denne er eid privat og vil koste kommunen dyrt. Som referanse betalte kommunen 419 millioner kroner for tomten til Bentsebrua skole i 2019.

Det vil alltid være usikkerhet i en by hvor flyttemønstre stadig er i endring. Det er derfor bekymringsfullt at det legges inn minimalt rom til fleksibilitet på de gjenværende skolene i området. Den foreslåtte skolebehovsplanen skiller seg fra tidligere planer ved at den ikke tar hensyn til usikkerheten og naturlige svingninger som ligger i befolkningsframskrivingene.[2] .

Dersom den reelle veksten fortsetter å ligge høyere enn etatens mellom-scenario, vil dette få store konsekvenser gitt de små marginene utdanningsetaten legger opp til å operere med. Da vil vår del av byen trenge flere, ikke færre skoler.

[1] Plan- og bygningsetatens høringsuttalelse til skolebehovsplanen 2022 - 2031 s. 10

[2] Den foreslåtte skolebehovsplanen skiller seg fra tidligere planer ved at den ikke tar hensyn til usikkerheten og naturlige svingninger som ligger i befolkningsframskrivingene. Tidligere skolebehovsplaner (2016-2026, 2019-2028, og 2022-2031) har bygget inn en viss kapasitet til å håndtere svingninger, noe det tas liten høyde for i forslaget.

5.5 Alternative løsninger med lavere risiko må utredes

5.5.1 Voksenopplæring på Nordpolen er sløsing med en god grunnskole

Etaten har tidligere uttalt at dersom elevtallet igjen vil øke kan fleksibilitet ivaretas ved «vekselbruk» mellom voksenopplæring og grunnskole. [1] Vi vurderer det lite sannsynlig at en slik bruk vil være tilfredsstillende og effektivt for noen av formålene uten kostbare ombygginger, som beskrevet i 5.1, og uten store omkostninger for nærmiljøet – i form av tap av fagmiljø og fellesskapsarenaer, som beskrevet i kapittel 3 og 4.

Når det gjelder uteområdet hevder utdanningsetaten at selv om Nordpolen legges ned kan utearealene bestå, da voksenopplæringen ikke har bruk for dem. Men stiller spørsmålstegn ved om voksenopplæringen vil sette av budsjett til å vedlikeholde uteområder med Oslos største lekestativ, klatrevegg, pingpongbord og ballbinger. Om ikke kommunen tar over kostnader for vedlikehold av uteområdet vil de fort måtte stenges og demonteres av sikkerhetshensyn.

Vi anbefaler etaten å legge voksenopplæring og videregående til et anlegg som ikke er betydelig påkostet med spesialrom, bydelens beste utearealer, og godt etablert i nærmiljøet, og som fungerer meget godt i sin nåværende funksjon som grunnskole.

[1] I møte med FAU-styret 28.04.2025

5.5.2 Nordpolens bygningsmasse er likevel fleksibel, og ved behov kan deler få annen bruk

Skolens bygningsmasse er strukturert som en sentral kjerne med påkoblete lameller. Dette gir en meget fleksibel struktur som gjør det enkelt å endre skolens størrelse etter behov. Det er mulig å etablere flere innganger fra anleggets ytterkanter, og slik tilrettelegge deler av bygget for annen bruk i perioder med synkende barnekull. Ved behov kan skolens virksomhet konsentreres om kjernen, og ytre deler av anlegget kan gis annen bruk. I dag brukes for eksempel deler av de sydligste lamellene til barnehage. Avhengig av hvem brukerne er kan slik alternativ drift isoleres helt fra skolen gjennom egen inngang og egne trappekjerner.

Spesialavdelingen for elever med autisme krever særskilt fysisk tilrettelegging, noe som er på plass på Nordpolen skole. Det er stor underkapasitet på slike plasser, og det vil eventuelt være mulig å utvide avdelingen. I stedet foreslår etaten flytting, med dertil relaterte kostnader for å bygge eller tilpasse et nytt tilbud, samt å bygge et nytt fagmiljø. Dette er kostnader som ikke er synliggjort i etatens vurderinger, og som samtidig virker unødvendige.

Vi anmoder etaten å raskt undersøke mulighetsrommet for å utvide spesialavdelingen ved Nordpolen. Dette vil forhindre en nedbygging av et veletablert fagmiljø, ivareta elevenes behov for nærkontakt med vanlig fungerende klasser, og bidra til en mindre inngripende rasering av en sentral nærfunksjon som skolen nå bekler.

5.5.3 Bentsebrua videregående skole må utredes

***Figur 3 Viser skolene i område sentrum nord, samt Grünerløkka skole***

Utdanningsetatens forslag legger opp til en ansamling av barneskoler rundt ring 2, med Grünerløkka, Sagene og Lilleborg innenfor en radius av i underkant av 400 m. Hele øvre Torshov/Sandaker blir på sin side uten skole. Samtidig blir begge ungdomsskolene liggende med stor avstand til de fleste barneskolene (og dermed trolig med lang gangavstand for de fleste i området).

Vi er uenig i at denne løsningen gir en god skolestruktur i området, og vi mener det finnes løsninger hvor Nordpolen skole bevares som vil bidra til bedre geografisk fordeling, og redusere risikoen ved å fjerne ved å legge ned en nærskole betraktelig.

Da Bentsebrua skole ble regulert ble det eksplisitt holdt åpent om det skulle være en grunnskole eller en videregående skole, med ulike krav til blant annet utearealer. Skolen er bygget som en ungdomsskole, til tross for at det tilsynelatende er god kapasitet på ungdomstrinnet i området.

Det bør utredes om Bentsebrua kan gjøres om til en videregående skole. En eventuell beslutning om at Benstebrua skal være videregående skole burde ideelt sett ha kommet før skolen ble ferdigstilt og tatt i bruk som ungdomsskole, men konsekvensen av å skifte retning nå er trolig begrenset. På Bentsebrua har ikke skolemiljø og fagmiljø rukket å sette seg. Ved å etablere Bentsebrua videregående skole får bydelen en videregående skole med en sentral og attraktiv beliggenhet, lett tilgjengelig med kollektivtransport fra store deler av byen. Sagene og Nordpolen kan opprettholdes som i dag.

5.6 Å svekke nærmiljøets forebyggende funksjon gir store kostnader

En nedleggelse av Nordpolen skole ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser ut over de direkte, skoledriftsrelaterte, kostnadene omtalt over[1], og dette er ikke engang nevnt i utdanningsetatens forslag. Den frivillige innsatsen som legges ned i drift av klubben, korps, kor og orkester samt andre fritidsaktiviteter på skolens område utgjør en stor verdi.[2] Den sterke koblingen mellom skole og nærmiljø gjør det enklere å fange opp sårbare elever. Den koblingen brytes dersom elevene i stedet blir sendt til skoler som ligger utenfor området hvor de selv og deres familie naturlig ferdes utenom skoletid. Nedleggelse av skolen vil gi risiko for at flere faller utenfor, noe som på sikt vil gi økte utgifter både på kommunens budsjetter og for samfunnet som helhet. Varig utenforskap og marginalisering er kostbart for samfunnet. I en Oslo Economics-rapport fra 2021 anslås kostnader ved marginalisering og utenforskap.[3] I rapporten er det nettopp pekt på at oppvekst i familier med lavinntekt gir risiko for frafall i videregående skole og arbeidsliv osv. Den årlige samfunnsøkonomiske kostnaden dersom én ekstra person faller utenfor arbeidslivet kan basert på dette beregnes til over 600 000 kroner.[4]

Samtidig som utdanningsetaten la frem sitt høringsforslag om Osloskolen presenterte Knut Storberget en rapport til regjeringen barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. I rapporten anbefaler ekspertgruppen å bruke 427 800 000 kroner i årlige driftskostnader på tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet, blant annet gjennom styrking av barnevernet, tettere oppfølging av enkeltungdommer og tilrettelegging i institusjoner, fengsels- og rettsvesenet. De skriver: «Vi vil likevel understreke at tidlig innsats er avgjørende for å hindre at flere barn begår kriminalitet. Det er det langsiktige og brede forebyggende arbeidet som er grunnmuren. Gode oppvekstmiljø for barna gir langt bedre effekt enn reaktive tiltak. Vi vil aldri kunne «reparere» oss helt ut av utfordringene etter at de har oppstått.»[5]

Dersom man tar disse perspektivene innover seg, samt antallet barn som faktisk står i fare for å havne i et varig utenforskap i skolekretsen vår, er det sannsynliggjort at kostnadene relatert til nedleggelse trolig langt vil overskride innsparingen ved nedleggelse av Nordpolen skole. Det må her understrekes at utdanningsetaten vurderer i skolebehovsplanen selv vurderer den økonomiske innsparingen som kun «svak positiv».

[1] Kostnader til omorganisering, ombygging til ny bruk, evt ny tomt, mv., etterlyst i kapittel 5.1, 5.4 og 5.5

[2] Eksempel: 12 Klubb-kvelder vinterhalvåret 2024-2025, hver med 15 til 20 voksne i fire timer, totalt et halvt årsverk. Alternativkostnad om Klubben skulle bemannes med miljøarbeidere: 340 000 kr per år, uten tillegg.

[3] Oslo Economics (2021) Samfunnsøkonomisk vurdering av marginalisering og utenforskap. Rapport 2021-42

[4] Kostnadene her er ekskludert tap som følge av dårligere helse og livskvalitet, konsekvenser for kriminalitet og redusert demokratisk og sosial deltakelse, som også vil være betydelige.

[5] De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt - regjeringen.no

6. Konklusjon: Høy risiko med våre barn som innsats

Vi har i det ovenstående vist hvordan elevenes beste neglisjeres i utdanningsetatens forslag. Flertallet av elever fra Nordpolen vil få et trangere fysisk læringsmiljø både inne og ute. Nordpolens høyt presterende fagmiljø vil brytes opp og barna vil få en lenger og mer risikabel skolevei. Videre understreker vi at barnas opplevelse av utrygghet og et forverret psykososialt læringsmiljø må tas på alvor.

Vi har ikke minst løftet frem de alvorlige ringvirkningene en nedleggelse vil ha på nærmiljøet, og samfunnet vi har etablert på øvre Torshov og Sandaker, med bortfall av samlingsplass, fritidsaktiviteter og fellesskap.

Det er hjerteskjærende at skolen foreslås tatt fra oss. Særlig fordi vi ikke ser noen gevinst for hverken våre barn, vårt nærmiljø eller byen i stort.

Risikoaksepten som etaten legger opp til at politikerne skal ta, med tanke på usikre befolkningsframskrivingstall, den reelle kapasitet i skolene, byutvikling i området og kostnader knyttet til etterbruk og ikke minst til økte sosioøkonomiske samfunnskostnader av å legge ned Nordpolen, er svært høy.

Hvordan kommunen kan akseptere at et sårbart område i indre Oslo skal utsettes for så høy risiko er uforståelig. Vi ber om at etaten endrer sitt forslag, og ser på alternativer med lavere risiko og mindre dramatiske konsekvenser for oss, våre barn og nærmiljøet vårt.

Med hilsen foreldreutvalget, driftsstyret og elevrådet ved Nordpolen skole

Vedlegg

A Trafikksikkerhet

I dette vedlegget kommer vi nærmere inn på trafikksikkerhet og hvorfor endringer i skolekretsen vil øke risikoen for alvorlige ulykker med skolebarn.

Barn fra Nordpolen skolekrets som skal til Sagene skole, må barna krysse ring 2 (krysningspunktet har en årsdøgnstrafikk (ÅDT) på 14 500). Det er en grunn til at flere som bor på Torshov, men tilhører Sagene skole, i dag søker seg over til Lilleborg eller Nordpolen skole.

For barn som skal til Fernanda Nissen, vil Hans Nielsen Hauges gate (ÅDT 4500–8000) være en naturlig hovedfartsåre. Dette er en gate de da må bevege seg lenger langs enn i dag, og det er en gate med mye trafikk og tidvis smale fortau. I tillegg må de krysse Vogts gate (ÅDT 7000), en gate med lysregulering og trikk.

Krysset Grefsenveien/Sandakerveien oppleves uoversiktlig og komplisert, med busser og trikk som krysser hverandre. Dette vil også måtte forseres av mange av Nordpolens barn som blir sendt til Fernanda Nissen eller Bjølsen.

***Figur 4. Årsdøgnstraffik (ÅDT). Tall hentet fra Statens vegvesen***

.

Det er dessuten mange lokale forskjeller ved sentrumsskolene, og vi mener at utdanningsetaten tar feil når de påstår at trafikkbildet ved sentrumsskoler er relativt likt, og at skoleveien som regel innebærer ferdsel langs trafikkerte veier. Blant elevene ved Nordpolen skole er det noen få som i dag må krysse Hans Nielsen Hauges gate for å komme seg til skolen. Ellers ligger skolekretsen godt til med klar avgrensning mot de største trafikkårene. De øvrige gatene innad i skolekretsen er i hovedsak gater med lav ÅDT. Ettersom trafikksikkerhet skal tillegges vekt, taler dette for at dagens skolekrets bør beholdes.

Når det gjelder ungdomsskoleelevene, er det ikke avklart hvor utdanningsetaten ser for seg at de skal plasseres. I etatens forslag nevnes både Voldsløkka og Bentsebrua.[1] Begge ligger vesentlig lenger bort for de fleste elevene

[1] Voldsløkka nevnes i hoveddokumentet Skolebehovsplan 2026–2045 og Bentsebrua i vedlegget Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo.

A1 Barnas skoleveiprosjekt

Barnas skoleveisprosjekt ble initiert av Sahana Lakshmi Dahle i 3A, Nordpolen skole, som fikk med seg mange medelever. Sahana tenkte umiddelbart at skoleveien hennes, og mange andres, blir mye lenger og farligere om dere legger ned denne skolen. Men som hun sier: «det er ikke bra å basere meninger og store valg på synsinger. Man bør ha data. Derfor har vi startet Barnas skoleveiprosjekt. Vi er dessverre ikke ferdige enda fordi det står at Nordpolen-barn kan bli sendt til fire ulike skoler.

[1] Voldsløkka nevnes i hoveddokumentet Skolebehovsplan 2026–2045 og Bentsebrua i vedlegget Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo.

B Bydelens kulturliv vil svekkes om skolen legges ned

Nordpolen skole har som nevnt både skolekorps og skolekor, i tillegg til et strykeorkester som øver i skolens lokaler. Skolen er dermed et viktig knutepunkt for en rekke kulturaktiviteter. Under følger en oversikt over aktiviteter de siste årene, som en illustrasjon på det varierte tilbudet som vil forsvinne om skolen legges ned.

Aktiviteter for korpset de siste årene:

● Holdt konsert på Sagene Vår, i paviljongen i Torshovparken hver vår.

● Spilt i skolens øvetog 16. mai og i barnetoget i byen hver 17. mai.

● Arrangert loppemarked på skolen hver vår og høst.

● Spilt huskonsert og julekonsert i september og desember hver høst.

● Holdt huskonsert i februar hvert år.

● Holdt stor jubileumskonsert på Cosmopolite i november 2024, i anledning 10-årsjubileet.

● I tillegg er det aktiviteter for musikantene, inkludert seminarer og deltakelse på festivaler utenfor byen hvert år.

Aktiviteter for koret de siste årene:

● Paléets julegateåpning ved Spikersuppa i 2022

● Lucia-opptreden på Deichman, Bjørvika 2023

● Julekonserter ved Torshov kirke (2022–2024)

● Deltatt på Torshovs levende julekalender i 2024 med sang i skolegården og stort oppmøte fra nærområdet.

● To store vårforestillinger 2023 og 2024, begge på Cosmopolite på Torshov for full sal. I 2023 hadde de Egil Monn Iversen-musikk som tema, i 2024 sang de sanger fra betydningsfull nordisk barnekultur med formål å samle inn penger til et veldedig formål de fikk bestemme selv (17 050 kroner til Redd Barna).

● I år skal de opptre i skolegården på 17. mai samt holde sin årlige store vårforestilling med Jahn Teigen-musikk som tema. Alle korets tre vårforestillinger har fått kulturstøtte.

Aktiviteter for strykeorkesteret de tre siste årene:

● To konserter på Sagene seniorsenter

● En konsert på Kampen Omsorg+

● To konserter i Torshov kirke

● Konsert på Voldsløkka scene

● Konsert på Voldsløkka Scene med Bjølsen skoles musikkorps, "Sagene symfoni", for å markere Bjølsen skoles musikkorps 115 år og Sagene Strykeorkester 90 år

● Deltakelse i Torshov julekalender 2024

● Ellers holdes det hvert år seminarer og andre interne prosjekter, nå i vår for eksempel et folkemusikkseminar over to dager.

● Ved semesterslutt jul og sommer holdes det interne konserter.

C Metodiske svakheter i forslaget til skolebehovsplan

De foreslåtte tiltakene er komplekse og har stort skadepotensial. Som vi henviste til i innledningen, argumenterer utdanningsetaten for at de ikke trenger å benytte en faglig tilnærming som sikrer transparens og etterprøvbarhet, i sine analyser.[1] Vi går her nærmere inn på svakheter ved den overordnede metoden som er brukt i dokumentene fra utdanningsetaten, og konsekvensene som disse svakhetene fører til.

C.1 Håndtering av målkonflikter

Oslo kommune har fem overordnede kommunemål, inkludert

● like muligheter til læring og utvikling (kommunemål 1)

● trygge og inkluderende nærmiljøer (kommunemål 4)

● effektiv ressursbruk (kommunemål 5)

Kommunen anerkjenner at «[e]ffektivisering av skolekapasiteten skal bidra til å løse samfunnsflokene [...] og samtidig sikre god kvalitet i tilbudet til elever, lærlinger og deltakere». Videre presiserer de at hensynet til elevenes beste alltid skal vurderes, og at dette skal veies opp mot andre hensyn, inkludert økonomi. Byrådets ambisjon er at Oslo-skolen skal være best i landet til å løfte elevene og utjevne sosiale forskjeller. I Budsjett 2025 står det videre om byrådets ambisjoner for skolesektoren: «Vi skal satse på skolen for å øke motivasjonen hos elever og lærere, slik at flere kan fullføre en utdanning, realisere sine drømmer og bidra til et bedre samfunn. Byrådet vil sikre skolene et økonomisk handlingsrom og skjermer skolene gjennom økonomisk krevende tider i budsjettet for 2025.»[2]

Metoden som er brukt i beslutningsgrunnlaget fra utdanningsetaten, synliggjør ikke de ulike målene og gjør ingen transparent avveining mellom dem. Dette omfatter følgende problemer:

● Det finnes ingen samlet drøfting av hvordan de ulike målene vektes eller prioriteres når de står i konflikt.

○ For eksempel: Hvordan vurderes det dersom et tiltak gir stor økonomisk besparelse, men samtidig negative konsekvenser for elevenes læringsmiljø eller for nærmiljøet?

● Det benyttes ingen metode som eksplisitt veier økonomi opp mot ikke-prissatte virkninger.

○ Det finnes heller ikke et system for vekting av kriterier eller en samlet rangering av tiltak.

● Ikke-prissatte konsekvenser behandles som separate vurderinger:

○ Hvert kriterium (læringsmiljø, økonomi, klima osv.) vurderes isolert, uten at det tydelig framgår hvordan totalvurderingen er gjort.

○ Økonomi får i praksis stor vekt gjennom detaljerte tall og konkrete besparelser, mens læringsmiljø vurderes kvalitativt og ofte med forbehold.

C.2 Vurdering og synliggjøring av usikkerhet

Det nevnes flere usikre faktorer i analysene som er gjort, særlig knyttet til elevtall og kostnadsestimater. I Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo står det på s. 16 at «[u]tviklingsområder med stor planlagt boligbygging vurderes ekstra grundig med tanke på usikkerhet». Analysene inneholder imidlertid ingen eksplisitt kvantitativ eller systematisk vurdering av usikkerhet, og konsekvensene av usikkerheten er ikke synliggjort noe sted i dokumentet.

● Det tas utgangspunkt i Oslo kommunes offisielle framskrivinger (2024–2050), men det drøftes i liten grad hvordan usikkerhet i boligbygging påvirker elevtallsestimatene i enkelttiltak.

● Det er ingen eksplisitt metodikk for hvordan usikkerhet i boligbygging er kvantitativt vurdert eller sammenlignet mellom alternativer.

● Det brukes ikke lav-, høy- og mellomalternativer i grafene for grunnskole (slik det gjøres for videregående).

● Det er ingen transparens i, eller dokumentasjon av, hvordan usikkerheten faktisk er vurdert, og det mangler en tydelig metode eller modellering av alternative utfall.

● Det er ikke gjort noen beregninger av hva det vil koste dersom man i løpet av analyseperioden på 20 år må gjenåpne skoler. Det er heller ingen annen synliggjøring av spennet av mulige utfall av konsekvenser.

● Det er ingen vurdering eller synliggjøring av usikkerhet i forbindelse med de kvalitative kriteriene (se neste avsnitt). For eksempel bør analysene synliggjøre hvordan konsekvenser for barn og nærmiljø kan variere, og om noen effekter er irreversible.

C.3 Vurdering av kvalitative kriterier

Hvert tiltak er vurdert ut fra seks faste kriterier (fysisk læringsmiljø, fagmiljø, skolevei, nærmiljø, økonomi, klima). Virkningene knyttet til hver av disse kriteriene vurderes kvalitativt på en skala fra «stor negativ» til «stor positiv» effekt. Det gis korte, deskriptive vurderinger – men uten kvantifisering.

● Det er ikke oppgitt hvilke vekter som er brukt, og karakterene summeres heller ikke.

● Det er ikke brukt metoder for å verdsette ikke-prissatte konsekvenser, for eksempel økt reisetid, selv om det finnes etablerte metoder for dette.

● Det er ingen aggregering av vurderingene til et samlet mål.

● Det mangler kvantifisering av berørte personer og analyse av fordelingsvirkninger.

● Vurderingene summeres ikke, og det oppgis ikke hvordan økonomiske besparelser veies opp mot f.eks. et dårligere fysisk læringsmiljø. Ulike tiltak kan dermed ha ulik vekt i realiteten, men dette reflekteres ikke eksplisitt i metoden.

I oppdraget presiseres det at «[e]ndringer i skolestrukturen skal gi økonomiske besparelser. Besparelsene kommer både gjennom å kutte investeringskostnader og kostnader knyttet til drift av skoler. Samtidig er det viktig at forslagene ikke går på bekostning av elevenes læringsmiljø.» I dokumentene fra utdanningsetaten er de økonomiske besparelsene beregnet og løftet fram. Siden disse er beregnet i kroner, kan de sammenlignes på tvers av tiltak og brukes som grunnlag for å gjøre avveininger mellom tiltak. Som beskrevet over er virkninger for de andre kriteriene vurdert kvalitativt og enkeltvis, uten helhetlig metode for avveining. Det finnes ingen ramme for å sammenligne tiltak på tvers på en systematisk måte der både kroner og kvalitetsdimensjoner inngår i en samlet vurdering.

I Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin veileder i samfunnsøkonomisk analyse anbefales det at man bruker verdimatrisemetoden.[3] Metoden skal være et hjelpemiddel for å gjøre en systematisk og dokumenterbar vurdering av de ikke-prissatte virkningene av et tiltak, og den innebærer tre steg:

Vurder hvor mange som blir berørt av hver virkning.
Vurder hvor stor påvirkning tiltaket vil ha på hver enkelt berørt.
Vurder hvilken enhetsverdi som skal benyttes.

Figur 5. Verdimatrise for ikke-prissatte virkninger. *Veileder for samfunnsøkonomiske analyser*, DFØ.

Samlet ville en slik tilnærming, kombinert med grundige, dokumenterte og faglige vurderinger av stegene i 1–3, gitt et bedre grunnlag for sammenligning på tvers av tiltak, og det ville gitt transparens til vurderingene som er gjort.

[1] Oslo kommune har egen instruks for beslutningsprosesser i investeringsprosesser, hvor det blant annet er krav om konseptvalgutredning med usikkerhetsanalyser og kvalitetssikring etter gjeldende maler og veiledere. Utdanningsetaten opplyser at de ikke har fulgt disse veilederne i arbeidet med skolebehovsplanen fordi nedleggelser ikke er definert som en investering. Mange kommuner har likevel valgt å benytte etablerte metoder i arbeidet med skolebehovsplaner, inkludert Oslo i tidligere planer (https://www.opak.no/prosjekter/kvu-skolebehovsplaner).

[2] Sitert i Skolebehovsplan 2026–2045 s. 6.

[3] Veileder i samfunnsøkonomisk analyse, kap. 3.4.

C.4 Vurdering av prissatte virkninger

Utdanningsetaten kommer med klare forbehold om de økonomiske estimatene i forslaget: «Det er […] knyttet stor usikkerhet til estimerte kostnader og mulige besparelser i de ulike tiltakene. Det er også en avhengighet til andre aktører og premissgivere i flere av tiltakene, som kan påvirke tid og kostnad. De anslåtte besparelsene gir en indikasjon på den forventede effektiviseringsgevinsten av tiltaket.»[1]

Det framkommer ikke hvilke kostnader som ligger i tiltaksalternativene, og hvilke kostnader som ligger i nullalternativet. For eksempel må administrative kostnader knyttet til flytting av skolegrenser, kostnader knyttet til flytting av Nordpolen skoles byomfattende spesialavdeling (kostnader knyttet til utredning og flytting), og eventuelle kostnader knyttet til økt elevmasse på kort sikt ved Fernanda Nissen og Sagene, inkluderes i tiltaksalternativer som innebærer nedleggelse av Nordpolen skole. Det kan også være kostnader knyttet til trygging av skolevei ved endrede skolegrenser som bør regnes med i tiltaksalternativene.

Tidsperspektivet for analysene i Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo er varierende og lite eksplisitt, men her er det som står om dette: Det er lagt til grunn at analysen skal ha et perspektiv på 20 år, det vil si fra 2026 til 2045. Alle investeringskostnader er oppgitt i desember 2024-kroneverdi. Estimatene er basert på normtall eller kalkyler fra Oslobygg. Kostnadene angis som årlige kostnader (f.eks. «Totale driftskostnader pr. år – 100 MNOK») for dagens løsning sammenlignet med alternativet, men det oppgis ingen eksplisitt analyseperiode i vurderingen av besparelser, som f.eks. 10, 20 eller 40 år. Det gis ingen nåverdiberegning, og ingen diskonteringsrente er oppgitt. Ved salg forutsettes en omreguleringstid på seks år og en salgsprosess på to år – til sammen ca. åtte år før en eiendom kan selges. Det oppgis ikke hvordan disse kostnadene er tatt hensyn til i vurdering og summering av besparelser. Oppsummert er det ingen oppgitt analysehorisont for å vurdere investering og besparelser over tid. Det er ingen nåverdi- eller levetidsberegninger av totale kostnader og gevinster. Det gjøres ikke rede for om tiltakene vurderes over 10, 20 eller 40 år, til tross for at skolebygg ofte har svært lang levetid. Det er ikke opplyst om det er gjort en følsomhetsanalyse knyttet til framtidige driftskostnader, befolkningsutvikling eller rente.

Tiltakene er vurdert på grunnlag av P50-estimater og årlige driftskostnader, men uten eksplisitt angivelse av analyseperiode eller beregning av nåverdi. Det betyr at den økonomiske analysen ikke oppfyller vanlige krav til langsiktig investeringsanalyse, og det gjør det vanskelig å vurdere lønnsomhet over hele livsløpet til tiltakene.

C.5 Oppsummering av metodevurdering

Forslaget til skolebehovsplan presenteres som et faglig grunnlag for omfattende endringer i Oslos skolestruktur. En nærmere gjennomgang, samt skriftlige spørsmål og muntlige svar fra utdanningsetaten, viser imidlertid at det ikke finnes dokumenterte eller systematiske analyser bak anbefalingene. Dette gir stor grunn til bekymring for kvaliteten på beslutningsgrunnlaget politikerne mottar – og for hvordan forvaltningen ivaretar sitt ansvar. Nedleggelse av en skole er en politisk og strategisk beslutning som påvirker elevenes hverdag og organiseringen av familieliv, som får følger for ansatte, og som har store konsekvenser for skolens nærmiljø. Slike tiltak påvirker dessuten skolevei, byutvikling og kapasitet i omkringliggende skoler, og de kan være vanskelige eller umulige å reversere.

I lys av dette burde tiltakene vært vurdert ved hjelp av etablerte metoder for utredninger av offentlige tiltak, slik kommunens egen investeringsinstruks legger opp til (se for eksempel 1060/23: Revidert Instruks for beslutningsprosessen i investeringsprosjekter[2]). Dette vil gjort det mulig å identifisere og vurdere flere alternative løsninger, og det ville gitt politikerne et helhetlig og etterprøvbart grunnlag for beslutning. Instruksen stiller krav om konseptvalgutredning, usikkerhetsanalyser og kvalitetssikring.

Dersom kommunen hadde benyttet etablerte metoder i tråd med sin egen instruks, eller basert på veiledningen til den statlige utredningsinstruksen, ville den ha fulgt beste praksis for god offentlig styring og samtidig bidratt til åpenhet, legitimitet og tillit til beslutningsprosessen.

D Elevrådets innspill - LENGE LEVE NORDPOLEN!!! (SKOLE)

Vi er elevrådet ved Nordpolen skole, og vi ønsker å si klart ifra om hva vi mener om den foreslåtte nedleggelsen. Nordpolen skole er ikke bare en skole, det er et viktig samlingspunkt for oss elever og hele nærmiljøet. Vi er sterkt imot at skolen vår skal legges ned, og vi håper at dere forstår hvor mye skolen betyr for oss. Her er bare noen få av mange ekstremt viktige grunner til å beholde skolen vår.

Hvis Nordpolen skole legges ned, vil 700 elever bli splittet fra hverandre. Det gjør oss triste og bekymret. Mange av oss har gått i samme barnehage, og vi har skapt sterke vennskap gjennom årene på skolen. Å vite at vi kanskje ikke får møte de samme vennene hver dag, gjør vondt. Vi er redde for å miste det trygge og gode miljøet vi har sammen. Vennskap er viktig – det gir oss trygghet, glede og støtte i hverdagen. Tenk om vi må begynne helt på nytt, på en ny skole, uten de vennene, lærerne og menneskene som kjenner oss best. Det føles urettferdig.

En nedleggelse betyr også at mange barn vil få en lang og farlig skolevei. Barn som før gikk sammen til og fra skolen der man kunne fortelle om dagen sin og skape vennskap, vil nå måtte gå alene til nye skoler, der noen vil føle på ensomhet og utrygghet. Noen vil få en utrygg vei hjem, og det er ugreit at barn skal settes i fare på denne måten. Foreldre har ikke alltid mulighet til å følge barna, og vi nekter å måtte føle oss utrygge på vei hjem fra skolen når vi i dag har en trygg og kjent skolevei.

Nordpolen skole er mye mer enn bare en skole. Det er stedet for korpset, koret og klubben. Vi kan arrangere bursdager på torget, og klubben annenhver uke er en sosial møteplass med pølser, saft og masse aktiviteter som PlayStation, ping pong, fotball, disko og konkurranser. Dette er en del av hverdagen vår som vi vil miste uten Nordpolen skole. Skolegården er stor, med flere lekeområder, som passer både for de yngre og for de eldre. Vi bruker den også til loppemarked og 17. mai-feiring. Dette er vår skole, vårt samlingssted og vår trygghet. Vi gir oss ikke før skolen vår er trygg!

Nordpolen skole er en av de viktigste delene av nærmiljøet, og vi gir oss ikke før dere forstår hvor viktig skolen er for oss alle. Å legge ned skolen vil ikke bare påvirke elevene, men også familier og hele nærmiljøet. Vi mister ikke bare en skole vi mister et fellesskap, trygghet og minner. Derfor nekter vi å godta at dette skjer uten å kjempe. Lenge leve Nordpolen!

Hilsen elevrådet ved Nordpolen skole

E Skolebehovsplanens vurdering på konsekvensskala

For de som leser dette høringssvaret, men ikke er godt kjent med utdanningsetatens vurderinger, har vi lagt ved deres skjematiske vurdering av virkninger av å avvikle Nordpolen skole.[3]

[1] Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo, s. 27

[1] Protokoll fra Oslo byråd torsdag 29.06.2023.

Forslag til endringer i skolestrukturen i grunnskolen i Oslo.pdf s. 57

Last ned høringssvar i pdf her

Har dere noen spørsmål?

Kontakt oss i FAU på Nordpolen Skole her:

Name

Fornavn

Etternavn

Email

Subject

Message

Høringssvar til skolebehovs - planen